Celler, rader og kolonner forklart

Et regneark er bare et stort rutenett med små bokser som kalles celler. Hver celle kan inneholde et tall, tekst, en dato eller en formel. Tenk på millimeterpapir som regner for deg.

Kolonner er de loddrette feltene, merket med bokstaver øverst: A, B, C og så videre. Etter Z bruker man doble bokstaver, som AA, AB og AC.

Rader går fra side til side og er merket med tall langs venstre kant: 1, 2, 3. Rad 1 ligger helt øverst, og et regneark kan inneholde over én million rader.

En celle er boksen der en kolonne og en rad krysser hverandre. Der kolonne B møter rad 3, finnes det ett bestemt punkt som ingen andre celler deler.

Alle celler har sin egen celleadresse, akkurat som et hus: først kolonnebokstaven, deretter radnummeret. Kolonne A, rad 1 er altså A1.

For å lese en celleadresse finner du først bokstaven og deretter tallet. B2 er altså kolonne B, rad 2. En celles adresse endres aldri, uansett hva du skriver i den.

Navneboksen øverst til venstre viser alltid adressen til cellen du har valgt. Klikk på en celle og se hvordan den oppdateres.

Cellen du klikker på, er den aktive cellen og markeres med en tydelig ramme. Alt du skriver, havner der, så sjekk alltid hvilken celle som er aktiv først.

Her er en liten produktliste: Navnene står nedover i kolonne A, og prisene står nedover i kolonne B. Hver kolonne inneholder én type data, og hver rad er ett produkt.

Bokstaver og tall gjør at formler kan vise til bestemte celler. Et ryddig rutenett, med én datatype per kolonne, gjør =B1+B2+B3 enkelt å skrive og lese.

Den øverste raden inneholder vanligvis overskrifter som beskriver hver kolonne, for eksempel «Produkt» og «Pris». De gjør regnearket lett å lese.

Kort oppsummert: kolonner bruker bokstaver, rader bruker tall, og en celle er der de møtes. Alle celler har en adresse som A1, og den vises i navneboksen.