Les en adresse med punktdelt desimalnotasjon

Datamaskiner lagrer en adresse som en lang rekke binære sifre, men mennesker har vanskelig for å lese 32 ett-tall og nuller. Punktum-separert desimalnotasjon gjør adressen lesbar ved å konvertere hver oktett til et desimaltall og sette dem sammen med punktum.

Den binære verdien 11000000.10101000.00000001.00001010 blir dermed 192.168.1.10. Punktumene er bare et visuelt hjelpemiddel – enheten arbeider utelukkende binært.

Hver bit i en oktett har en plassverdi: 128, 64, 32, 16, 8, 4, 2 og 1, fra venstre mot høyre. Legg sammen plassverdiene der en bit er 1, for å få den desimale oktetten.

• 10000000 = 128
• 11000000 = 128 + 64 = 192
• 11111111 = alle bitene på = 255

Dette gjør det mulig å veksle mellom binær- og desimalform, noe som er en grunnleggende ferdighet til Network+-eksamen.

Siden den minste 8-biters verdien er 00000000 (0), og den største er 11111111 (255), ligger alle oktetter mellom 0 og 255. Det gir 256 mulige verdier per oktett.

Et tall som 192.168.1.300 er ugyldig fordi 300 er større enn 255. Å oppdage oktetter utenfor verdiområdet er en enkel måte å avsløre en feilstavet adresse på under feilsøking.

Les en IPv4-adresse fra venstre mot høyre som fire separate tall. I 10.0.5.42 er oktettene 10, 0, 5 og 42.

De oktettene lengst til venstre beskriver vanligvis det større nettverket, mens oktettene til høyre identifiserer en bestemt vert i nettverket. I neste leksjon om nettverks- og vertsdeler får du se nøyaktig hvordan denne inndelingen fungerer.

Med 32 biter er det totale antallet unike IPv4-adresser 2 opphøyd i 32, altså 4 294 967 296 – omtrent 4,3 milliarder.

Det høres mye ut, men med milliarder av telefoner, servere og smarte enheter på nettet ble tilgangen brukt opp. Denne mangelen er hovedårsaken til at IPv6 ble opprettet, noe du skal lære om i et senere kurs.

Ikke forveksle en IP-adresse med en MAC-adresse (Media Access Control-adresse). En MAC-adresse er en 48-biters maskinvareidentifikator som er innebygd i et nettverkskort, og som brukes til lokal levering på én enkelt forbindelse.

En IP-adresse er logisk og kan endres når en enhet flyttes mellom nettverk. IP fungerer på lag 3 (nettverkslaget), mens MAC fungerer på lag 2 (datalinklaget) i OSI-modellen.

En adresse kan tildeles på to måter. En statisk adresse angis manuelt og forblir fast, noe som passer for servere og skrivere som alltid må være tilgjengelige.

En dynamisk adresse deles automatisk ut av en DHCP-server (Dynamic Host Configuration Protocol) og kan endres over tid. De fleste vanlige klientenheter bruker dynamisk adressering fordi det er praktisk.

Du møter IPv4-adresser overalt: En hjemmeruter bruker ofte 192.168.1.1, offentlige webservere har adresser som kan rutes på internett, og den bærbare datamaskinen din viser adressen sin i nettverksinnstillingene.

Å kunne lese og kontrollere at disse tallene virker fornuftige, er grunnlaget for subnetting, ruting og feilsøking – alt dette bygger direkte på punktum-separert desimalformat.

Prøv å lese disse høyt som fire tall: 172.16.254.1 er 172, 16, 254 og 1; alle ligger innenfor verdiområdet, så adressen er gyldig. 8.8.8.8 er adressen til en berømt offentlig DNS-server.

Kontroller at hver oktett er mellom 0 og 255, og at det er nøyaktig fire oktetter adskilt med tre punktum. Hvis noen av disse kontrollene mislykkes, er adressen feil utformet.

Du har lært å lese en IPv4-adresse.

• IPv4 er en 32-biters logisk adresse som vises som fire oktetter.
• Hver oktett er 8 biter, med verdier fra 0 til 255, skrevet i punktum-separert desimalformat.
• Plassverdier fra 128 til 1 konverterer binære oktetter til desimaltall.
• IP er logisk (lag 3), mens MAC er en fast maskinvareadresse (lag 2).
• Det finnes omtrent 4,3 milliarder IPv4-adresser, noe som førte til overgangen til IPv6.