Bli kjent med RIP, OSPF og BGP

RIP (Routing Information Protocol) er den eldste og enkleste protokollen. Den er en distance-vector-protokoll som måler avstand i hoppantall, altså antallet rutere frem til et mål. Færre hopp er bedre. RIP er enkel å konfigurere, men har begrensninger: Maksimalt antall er 15 hopp (16 betyr at målet ikke kan nås), og konvergensen går sakte. I dag passer den bare for svært små og enkle nettverk.

RIPs enkelhet er også svakheten. Hoppantall tar ikke hensyn til linjehastighet, så RIP kan velge en rute med færre, men tregere hopp fremfor en raskere rute med flere hopp. Grensen på 15 hopp begrenser nettverksstørrelsen, og periodiske oppdateringer av hele rutetabellen sløser med båndbredde og gjør konvergensen tregere. Moderne nettverk bruker sjelden RIP, men eksamenen forventer at De kjenner protokollens egenskaper som distance-vector-protokoll basert på hoppantall.

OSPF (Open Shortest Path First) er en kraftig intern protokoll som brukes mye i virksomheter. Den er en link-state-protokoll: Hver ruter bygger et komplett kart over nettverket og beregner den korteste veien selv. OSPF bruker kostnad basert på båndbredde som metrikk, og favoriserer derfor raskere forbindelser. Den konvergerer raskt og skalerer godt ved hjelp av områder som organiserer store nettverk.

OSPF har tydelige fordeler fremfor RIP: Den tar hensyn til linjehastighet gjennom kostnadsmetrikk, har ingen lav grense for antall hopp, konvergerer raskt etter en endring og skalerer til store nettverk. Fordi hver ruter deler en fullstendig oversikt over topologien, reagerer OSPF raskt og intelligent på feil. For intern ruting i virksomheter er OSPF et av de vanligste valgene.

BGP (Border Gateway Protocol) er selve internettets rutingprotokoll. Det er en ekstern path-vector-protokoll som utveksler ruter mellom autonome systemer, altså store, uavhengig administrerte nettverk som drives av internettleverandører og store organisasjoner. BGP tar beslutninger basert på retningslinjer og baneattributter, ikke bare hastighet, fordi ruting mellom selskaper handler om forretningsforhold, ikke bare teknisk effektivitet.

BGP opererer i enorm skala og håndterer hundretusener av ruter på tvers av det globale internett. Protokollen prioriterer stabilitet og kontroll gjennom retningslinjer fremfor raskest mulig konvergens. En organisasjon med flere internettleverandører bruker BGP til å styre hvordan trafikk kommer inn i og forlater nettverket. RIP og OSPF kjører innenfor én organisasjon, mens BGP knytter alle disse organisasjonene sammen til internett.

La oss oppsummere: RIP er intern, distance-vector-basert og bruker hoppantall; den er enkel, men begrenset til små nettverk. OSPF er intern og link-state-basert og bruker kostnad basert på båndbredde; den er rask og skalerbar for virksomheter. BGP er ekstern, path-vector-basert og styrt av retningslinjer; det er protokollen som driver internett mellom autonome systemer. Dette er nettopp forskjellene Network+-eksamenen tester.

I praksis kan et lite testmiljø bruke RIP for enkelhets skyld, selv om statiske ruter ofte er tilstrekkelig. En ekte virksomhet bruker OSPF (eller en tilsvarende avansert IGP) internt i nettverket. Organisasjoner som kobler seg til flere internettleverandører, bruker BGP i ytterkanten av nettverket. Å kjenne igjen hvilken protokoll som passer i ulike situasjoner, er en praktisk ferdighet både til eksamen og i jobben.

De trenger ikke å konfigurere disse ennå, bare kjenne dem igjen. RIP og OSPF er interne protokoller for bruk inne i et nettverk; OSPF er det smartere og moderne valget. BGP er den eksterne protokollen som kobler sammen autonome systemer og driver det globale internett. Husk typen, metrikken og virkeområdet til hver protokoll, så har De et godt grep om rutingprotokoller.

Rutingprotokoller deles inn i interne (IGP) og eksterne (EGP). RIP er en intern distance-vector-protokoll som bruker hoppantall; den er enkel, men begrenset til 15 hopp og konvergerer sakte. OSPF er en intern link-state-protokoll som bruker kostnad basert på båndbredde; den er rask og skalerbar for virksomheter. BGP er den eksterne path-vector-protokollen som utveksler ruter mellom autonome systemer ved hjelp av retningslinjer, og som driver det globale internett. Kjenn typen, metrikken og virkeområdet til hver protokoll.