Finne posisjoner med MATCH

Anta at B2:B6 inneholder Apple, Banana, Cherry, Date, Fig. Kjøring av =MATCH("Cherry", B2:B6, 0) returnerer 3.

Hvorfor 3? Fordi Cherry er det tredje elementet i området. MATCH telte fra starten av B2:B6 og fant Cherry på posisjon 3.

Legg merke til at svaret er et posisjonsnummer, ikke ordet Cherry. Denne posisjonen er forbindelsen De skal gi videre til INDEX i neste leksjon.

Det tredje argumentet styrer hvordan MATCH søker:

• 0 — eksakt treff; verdien må finnes nøyaktig, i valgfri rekkefølge
• 1 — største verdi som er mindre enn eller lik oppslagsverdien; dataene må være sortert stigende
• -1 — minste verdi som er større enn eller lik oppslagsverdien; dataene må være sortert synkende

Når De skal finne et bestemt element, for eksempel en produktkode eller et navn, bør De alltid bruke 0. De andre modusene er beregnet på sorterte tallområder.

MATCH fungerer like godt med tall som med tekst. Hvis C2:C8 inneholder ordre-ID-er og De vil finne ut hvor ID 5042 er, skriver De =MATCH(5042, C2:C8, 0).

Hvis 5042 ligger på den fjerde raden i dette området, returnerer MATCH 4.

Oppslagsverdien kan også være en cellereferanse. =MATCH(E1, C2:C8, 0) finner den ID-en som er skrevet inn i E1, slik at søket oppdateres når E1 endres.

MATCH bryr seg ikke om området går loddrett eller vannrett. Den teller bare posisjoner.

Anta at rad 1 inneholder månedsovertekster i B1:M1: Jan, Feb, Mar og så videre. For å finne hvilken kolonne som inneholder «Mar», skriver De =MATCH("Mar", B1:M1, 0), som returnerer 3.

Denne horisontale bruken er avgjørende for oppslag i to retninger, der en radposisjon og en kolonneposisjon finnes separat.

Hvis verdien De søker etter, ikke finnes i området, returnerer MATCH feilen #N/A, som ganske enkelt betyr «ikke tilgjengelig».

For eksempel returnerer =MATCH("Mango", B2:B6, 0) #N/A når listen ikke inneholder Mango.

Dette er normal oppførsel, ikke en ødelagt formel. Senere lærer De å pakke inn oppslag med IFNA eller IFERROR for å vise en forståelig melding i stedet for selve feilen.

En viktig fordel med match_type 0 er at dataene ikke trenger å være sortert. MATCH går gjennom området og returnerer posisjonen til det første nøyaktige treffet.

Enten regionlisten er alfabetisk eller helt usortert, finner =MATCH("West", A2:A20, 0) likevel West på riktig sted.

Denne friheten er grunnen til at eksakt treff er standardvalget for nesten alle oppslag i praksis.

Match_type 1 er nyttig for intervaller og nivåer. Med en sortert, stigende liste over terskelverdier finner MATCH den største verdien som fortsatt er mindre enn eller lik oppslagsverdien.

Hvis A2:A6 inneholder 0, 100, 500, 1000, 5000 og De kjører =MATCH(750, A2:A6, 1), får De 3, fordi 500 er den høyeste terskelen som ikke overstiger 750.

Slik plasserer karakter- og pristabeller en verdi i riktig intervall.

I seg selv forteller MATCH bare et posisjonsnummer, noe som ikke er særlig nyttig som endelig svar. «Kunden er på rad 7» er bare et mellomtrinn.

Vanligvis er det dataene på den posisjonen De vil ha, for eksempel kundens e-postadresse, saldo eller status.

Derfor brukes MATCH nesten aldri alene. I neste leksjon gir De posisjonen fra MATCH direkte til INDEX for å hente den faktiske verdien De er interessert i.

De kan kjøre MATCH to ganger for å finne en rad og en kolonne uavhengig av hverandre. Den ene MATCH-funksjonen finner radposisjonen ved å søke i en kolonne med etiketter, mens den andre finner kolonneposisjonen ved å søke i en rad med overskrifter.

Finn for eksempel raden som inneholder «East», med =MATCH("East", A2:A10, 0), og kolonnen som inneholder «Q3», med =MATCH("Q3", B1:E1, 0).

Til sammen beskriver disse to tallene en nøyaktig celle som er klar til bruk med INDEX.

De har lært at MATCH returnerer posisjonen til en verdi i et område:

• =MATCH(lookup_value, lookup_array, match_type)
• Bruk 0 for eksakte treff; dataene trenger ikke å være sortert
• Bruk 1 med stigende data for å finne riktig intervall eller nivå
• Funksjonen virker både loddrett og vannrett og returnerer #N/A når ingenting samsvarer

MATCH gir Dem posisjonen, mens INDEX gjør en posisjon om til en verdi. Deretter kombinerer De dem i én kraftig oppslagsformel.