Push, pull og clone

Så langt har vi jobbet med Git på den lokale datamaskinen. Men hva om du vil samarbeide med andre eller sikkerhetskopiere arbeidet ditt på nettet?

Det er her eksterne repoer kommer inn! Et eksternt repository er i hovedsak en versjon av prosjektet ditt som ligger på Internett eller på en nettverkstjener.

Plattformer som GitHub gir disse eksterne repoene et hjem og gjør samarbeid og deling svært enkelt.

Det første steget når du skal jobbe med et eksisterende eksternt repository, er å hente en kopi av det til den lokale maskinen din. Denne prosessen kalles kloning.

Når du kloner et repository, laster Git ned alle prosjektfilene og hele versjonshistorikken.

Git oppretter også automatisk en tilkobling (kalt en «remote») til det opprinnelige repositoryet på nettet.

For å klone et repository bruker du kommandoen git clone etterfulgt av URL-en til repositoryet.

Hvis et repository for eksempel ligger på https://github.com/user/my-project.git, bruker du:

git clone https://github.com/user/my-project.git

Denne kommandoen oppretter en ny katalog med navnet my-project, som inneholder alle prosjektfilene og en skjult .git-katalog for versjonskontroll.

Når du kloner, gjør Git flere viktige ting:

• Det laster ned hele historikken til repositoryet.
• Det oppretter et nytt lokalt repository for deg.
• Det oppretter automatisk en ekstern tilkobling, vanligvis kalt origin, som peker tilbake til URL-en du klonet fra.
• Det sjekker ut standardgrenen (ofte main eller master) som den gjeldende arbeidsgrenen din.

Når du har gjort endringer, lagt dem i staging-området og committet dem lokalt, vil du gjerne dele oppdateringene med det eksterne repositoryet.

Prosessen med å sende lokale commits til det eksterne repositoryet kalles push. Den oppdaterer det eksterne repositoryet med det nyeste arbeidet ditt.

Den grunnleggende kommandoen for push er git push <remote-name> <branch-name>.

• <remote-name>: Dette er vanligvis origin, standardnavnet for det eksterne repositoryet du klonet fra.
• <branch-name>: Dette er navnet på den lokale grenen du vil pushe (for eksempel main eller feature-x).

For å pushe main-grenen din til origin bruker du altså: git push origin main

La oss simulere at du gjør en endring og pusher den:

1. Gjør en endring (opprett for eksempel en ny fil).

echo "My first remote change!" > remote-note.txt

2. Legg endringen i staging og commit den.

git add remote-note.txt
git commit -m "Add note for remote"

3. Push nå disse lokale commitene til det eksterne repositoryet:

git push origin main

Det eksterne repositoryet ditt på GitHub (eller en tilsvarende plattform) vil nå gjenspeile disse endringene!

Mens du arbeider, kan andre som samarbeider med deg pushe endringer til det eksterne repositoryet. For å hente disse oppdateringene inn i det lokale repositoryet må du gjøre pull.

Kommandoen git pull brukes til å hente endringer fra et eksternt repository og deretter flette dem inn i den gjeldende lokale grenen.

Det er god praksis å hente endringer ofte, spesielt:

• Før du begynner å arbeide for dagen.
• Før du starter på en ny oppgave.
• Før du pusher egne endringer (for å unngå mergekonflikter).

Kommandoen ligner på push: git pull <remote-name> <branch-name>

For å hente fra main-grenen til origin bruker du: git pull origin main

Se for deg at et teammedlem nettopp har pushet en oppdatering. Slik henter du den:

git pull origin main

Git laster ned eventuelle nye commits fra main-grenen på origin og fletter dem inn i den lokale main-grenen din. Hvis det ikke finnes nye endringer, forteller Git deg at grenen er oppdatert.

Dette holder det lokale repositoryet ditt synkronisert med det eksterne, slik at du alltid arbeider med den nyeste versjonen av prosjektet.

Godt jobbet! Du har lært de viktigste kommandoene for å samhandle med eksterne repoer:

• git clone: Henter en kopi av et eksternt repository til den lokale maskinen.
• git push: Sender lokale commits til det eksterne repositoryet.
• git pull: Henter og fletter oppdateringer fra det eksterne repositoryet inn i den lokale grenen.

Disse kommandoene er avgjørende for samarbeid med andre og for å holde prosjektet synkronisert på nettet.