IPv6-adressetyper og virkeområder

IPv6 endret hvordan adresser retter seg mot enheter. Broadcast fra IPv4 ble fjernet helt. I stedet bruker IPv6 tre hovedtyper adresser: unicast, multicast og anycast.

Hver type angir hvor mange mål en pakke når, og adressene har også et scope som beskriver hvor langt de er gyldige.

Unicast identifiserer ett enkelt grensesnitt; en pakke som sendes til en unicast-adresse, går til nøyaktig én enhet. Dette er den vanlige adressetypen, som en IPv4-vertsadresse.

De fleste adressene De tildeler og bruker, er unicast-adresser, enten det gjelder surfing, filoverføring eller annen en-til-en-kommunikasjon.

Multicast leverer en pakke til alle medlemmene i en gruppe. IPv6-multicastadresser begynner med ff00::/8 (de starter med ff).

Multicast erstatter broadcast for oppgaver som ruteroppdagelse og når effektivt bare de interesserte enhetene, i stedet for å oversvømme hele nettverket.

Anycast tilordner samme adresse til flere enheter, og en pakke går til den nærmeste enheten målt etter rutingsavstand.

Anycast er nyttig for tjenester som DNS, der mange identiske servere deler en adresse og hver klient betjenes av den nærmeste serveren. Det ser ut som en unicast-adresse, men konfigureres på flere noder.

Globale unicast-adresser er IPv6-ekvivalenten til offentlige IPv4-adresser – de kan rutes globalt på internett. De ligger vanligvis i området 2000::/3, så de starter typisk med 2 eller 3.

Dette er adressene enheter bruker til kommunikasjon over internett, og de er unike på verdensbasis.

Link-local-adresser begynner med fe80::/10 og er bare gyldige på den lokale linken. De kan ikke rutes utenfor linken.

Alle IPv6-grensesnitt får automatisk en link-local-adresse, som brukes til nabooppdagelse og lokal kommunikasjon. De forekommer hele tiden og er avgjørende for hvordan IPv6-nettverk starter opp.

Unike lokale adresser (ULA-er) bruker området fc00::/7, og starter i praksis med fd. De tilsvarer omtrent private IPv4-adresser.

ULA-er kan rutes internt i en organisasjon, men ikke på det offentlige internett. De egner seg derfor godt til intern kommunikasjon som aldri skal forlate lokalnettverket.

Omfang definerer hvor en adresse er meningsfull. Link-local-omfang stopper ved den lokale linken, mens globalt omfang dekker hele internett.

Den samme enheten kan ha flere adresser samtidig – en link-local-adresse for lokale oppgaver og en global unicast-adresse for internettilgang – hver med sitt eget omfang og formål.

De kan identifisere typen til en IPv6-adresse ut fra de første sifrene:

• Starter med 2 eller 3 → global unicast
• Starter med fe80 → link-local
• Starter med fc/fd → unik lokal
• Starter med ff → multicast

Denne raske sorteringen gjør det enklere å lese enhver IPv6-konfigurasjon.

Flere adresser gjør at en enhet kan håndtere ulike oppgaver på en ryddig måte. Nabooppdagelse og kommunikasjon på samme link bruker link-local, mens internettrafikk bruker global unicast.

Denne separasjonen er tilsiktet og normal i IPv6, i motsetning til IPv4, der et grensesnitt vanligvis bare har én adresse. De bør derfor ikke bli overrasket over å se flere adresser oppført for hvert grensesnitt.

Når De kjenner adressetypene og omfangene, kan De lese ethvert IPv6-oppsett med trygghet. Unicast når én enhet, multicast en gruppe, og anycast den nærmeste av flere.

Kombinert med globale, link-local- og unike lokale områder kan De klassifisere enhver adresse med et blikk – den siste brikken før IPv4 og IPv6 kjøres sammen.

De har lært om IPv6-adressetyper og omfang.

• IPv6 har ingen broadcast; det bruker unicast, multicast og anycast.
• Global unicast (2000::/3) kan rutes på internett.
• Link-local (fe80::/10) fungerer bare på den lokale linken.
• Unik lokal (fc/fd) tilsvarer private adresser.
• Multicast starter med ff; omfanget bestemmer hvor langt en adresse når.