Inne i rutingtabellen

En ruters oppgave er å videresende hver pakke mot målet. For å gjøre dette bruker den en rutingtabell, en liste over kjente nettverk og hvordan de kan nås. Hver pakke som kommer inn, kontrolleres mot denne tabellen for å velge neste steg. I denne leksjonen ser vi nærmere på rutingtabellen og forklarer oppføringene en ruter bruker når den tar beslutninger om videresending.

Hver oppføring i rutingtabellen kobler et destinasjonsnettverk til et neste hopp og et utgående grensesnitt. Destinasjonen skrives som et nettverk og et prefiks, for eksempel 10.0.0.0/8. Det neste hoppet er adressen til den neste ruteren på veien, og grensesnittet er porten pakken skal sendes gjennom. Noen oppføringer viser også en metrikk og rutens kilde.

De enkleste oppføringene er tilkoblede ruter. Når du gir et rutergrensesnitt en adresse i et nettverk, vet ruteren automatisk at nettverket er direkte tilkoblet. Det er ikke nødvendig med noe neste hopp; ruteren leverer trafikken lokalt via dette grensesnittet. Tilkoblede ruter er alltid pålitelige fordi ruteren kan se nettverket på sin egen port.

For nettverk som ikke er direkte tilkoblet, angir oppføringen et neste hopp, altså IP-adressen til den nærliggende ruteren som er ett steg nærmere destinasjonen. Ruteren trenger ikke å kjenne hele veien, bare den neste ruteren pakken skal leveres til. Hver ruter på veien gjentar dette og videresender pakken hopp for hopp helt til den når destinasjonsnettverket.

En pakkes destinasjon kan samsvare med flere oppføringer. Ruteren bruker lengste prefikstreff: Den velger den mest spesifikke ruten, altså ruten med det lengste samsvarende prefikset. En pakke til 10.1.1.5 som samsvarer med både 10.0.0.0/8 og 10.1.1.0/24, følger for eksempel /24-ruten fordi den er mer spesifikk. Standardruten 0.0.0.0/0 er minst spesifikk og brukes bare når ingen andre ruter passer.

Hvis det finnes to ruter til samme nettverk innenfor én rutingsmetode, foretrekker ruteren den med lavest metrikk. En metrikk måler hvor god en vei er, for eksempel ved å telle antall hopp eller bruke en kostnad basert på båndbredde. Lavere verdi betyr bedre rute. Metrikken hjelper ruteren med å velge den mest effektive ruten blant alternativer som er like spesifikke.

Når ruter til samme nettverk kommer fra ulike kilder, bruker ruteren administrativ avstand (AD) for å avgjøre hvilken kilde den skal stole på. AD rangerer rutekildene: Tilkoblede og statiske ruter regnes som mer pålitelige enn innlærte ruter. En statisk rute (lav AD) foretrekkes for eksempel fremfor en OSPF-innlært rute til samme nettverk. AD velger kilden, mens metrikken avgjør ved uavgjort innenfor samme kilde.

Oppføringen 0.0.0.0/0 er standardruten, samleruten som brukes når ingen mer spesifikk oppføring passer. På grense­ruter peker den vanligvis mot internettleverandøren. Uten en standardrute forkaster ruteren pakker til ukjente nettverk. Med en standardrute videresendes alt ukjent ganske enkelt mot det større internettet, som er akkurat det små nettverk trenger.

Du kan vise en rutingtabell med en kommando som show ip route på en ruter, eller med verktøyene route print eller ip route på verter. Bokstaver angir ofte kilden til hver oppføring: C for tilkoblet, S for statisk, O for OSPF og så videre. Å lære å lese denne visningen er en viktig ferdighet. Den forteller deg nøyaktig hvordan en ruter vil videresende en bestemt pakke.

Hver oppføring i tabellen kommer fra en kilde. Tilkoblede ruter er nettverk på ruterens egne grensesnitt. Statiske ruter legges inn av en administrator. Dynamiske ruter, for eksempel ruter fra OSPF, læres automatisk gjennom en rutingsprotokoll. Ruteren viser kilden med en bokstavkode og bruker den, via administrativ avstand, til å avgjøre hvilken rute den skal stole på når kildene overlapper. Når du kjenner kilden, forstår du hvorfor en bestemt rute finnes i tabellen.

Rutingtabellen er hjernen i videresendingen. Hver oppføring kobler et destinasjonsnettverk til et neste hopp og et grensesnitt. Ruteren bruker lengste prefikstreff for å velge den mest spesifikke ruten, administrativ avstand for å velge mellom kilder og metrikk for å avgjøre ved uavgjort. Når du forstår disse reglene, kan du forutsi og feilsøke nøyaktig hvordan trafikken flyter – en sentral Network+-ferdighet.

En rutingtabell kobler hvert destinasjonsnettverk til et neste hopp og et grensesnitt. Tilkoblede ruter er nettverk som er direkte tilkoblet. Rutere velger ruter ved hjelp av lengste prefikstreff (den mest spesifikke vinner), bruker administrativ avstand til å velge mellom rutekilder og metrikk for å avgjøre ved uavgjort innenfor samme kilde. Standardruten 0.0.0.0/0 fanger opp alt som ikke passer med andre ruter. Når du leser tabellen, ser du nøyaktig hvordan ruteren videresender hver pakke.