Desentralisering og konsensus

I Web3 betyr desentralisering at ingen enkeltperson eller noe enkelt selskap kontrollerer nettverket – omtrent som å bytte ut én sjef med et helt team som bestemmer sammen.

De fleste apper i dag er sentraliserte – et selskap driver serverne og har dataene dine. Desentraliserte nettverk har ikke ett enkelt kontrollpunkt, og er derfor robuste og transparente.

Desentralisering gir fordeler som motstandsdyktighet (ingen enkelt feilkilde), sensurmotstand og åpenhet, med regler som alle kan undersøke.

Uten en sentral autoritet, hvordan kan noder bli enige om én sannhet? Det er jobben til en konsensusmekanisme – reglene som gjør at et distribuert nettverk kan bli enige.

En konsensusmekanisme er protokollen som får alle deltakerne til å bli enige om den aktuelle tilstanden – hvilke transaksjoner som er gyldige, og hvilken blokk som kommer neste.

Proof of Work (PoW) er den opprinnelige mekanismen, brukt av Bitcoin: Minere løser vanskelige oppgaver, og beregningsarbeidet de har utført, viser at de har investert reelle ressurser.

Under mining konkurrerer minere om å løse en kryptografisk oppgave. Vinneren legger til den neste blokken. Det krever mye energi, men gjør nettverket svært vanskelig å angripe.

Proof of Stake (PoS) er den energieffektive etterfølgeren – Ethereum gikk over til den. I stedet for mining setter du krypto som sikkerhet for å validere blokker.

I PoS velges validatorer ut fra hvor mye de har satt som sikkerhet, og hvor lenge. Foreslår du en ugyldig blokk, mister du sikkerheten din – derfor lønner det seg å være ærlig.

PoW versus PoS: PoW bruker mye energi og baserer seg på datakraft, mens PoS bruker langt mindre energi, baserer seg på økonomisk innsats og vanligvis skalerer bedre.

Oppsummering: Du har gått gjennom desentralisering og fordelene ved den, samt hvordan Proof of Work og Proof of Stake oppnår enighet i et distribuert nettverk.