Hvorfor DNS finnes

En viktig fordel er fleksibilitet. Et nettsted kan flyttes til en ny server med en ny IP-adresse, mens domenenavnet forblir det samme – det er bare DNS-posten som oppdateres.

Brukerne fortsetter å skrive inn det samme navnet og kommer automatisk til den nye plasseringen. Dette skillet mellom navn og adresse gjør internett langt enklere å drifte.

DNS er ikke én enorm katalog, men et distribuert, hierarkisk system som er spredt over millioner av servere verden over. Ingen enkeltmaskin inneholder alle postene.

Denne fordelingen gjør DNS skalerbart og robust: Ansvaret for ulike deler av navnerommet delegeres til forskjellige organisasjoner.

Domenenavn leses fra høyre mot venstre i et hierarki. I www.example.com:

• .com er toppnivådomenet (TLD)
• example er andrenivådomenet
• www er et underdomene eller en vert

En usynlig rot (.) ligger over alle TLD-er øverst i treet.

Øverst finner vi rotserverne, som vet hvor serverne for hvert TLD finnes. TLD-servere (for .com, .org, landskoder og så videre) vet hvor de autoritative serverne for hvert domene er.

Denne delegeringskjeden lar et oppslag starte øverst og gå trinnvis ned til den nøyaktige serveren som har svaret.

Den autoritative navnetjeneren inneholder de ekte, offisielle postene for et domene. Svaret derfra er den endelige sannhetskilden for domenets adresser.

Når De registrerer et domene, peker De det til autoritative servere som lagrer postene Deres. Alt annet i DNS har som formål å finne og mellomlagre disse autoritative svarene.

En resolver (som ofte driftes av internettleverandøren Deres eller en offentlig tjeneste) gjør arbeidet med å finne et svar på Deres vegne. Enheten Deres spør resolveren, som søker gjennom hierarkiet.

Resolveren mellomlagrer resultater slik at gjentatte oppslag går raskt. Enheten Deres trenger bare å kjenne adressen til resolveren for å bruke hele systemet.

Det vanlige oppslaget er et fremoveroppslag: navn til IP-adresse, altså retningen De bruker når De surfer. DNS støtter også et bakoveroppslag: IP-adresse tilbake til navn.

Bakoveroppslag er nyttige for logging og e-postkontroller, der en server vil bekrefte navnet bak en adresse. Begge retningene bygger på det samme hierarkiske systemet.

Fordi nesten alle forbindelser starter med et DNS-oppslag, kan DNS-problemer føre til omfattende og forvirrende driftsavbrudd. Et nettsted kan være helt friskt, men likevel utilgjengelig fordi navnet ikke blir slått opp.

Teknikere lærer å mistenke DNS tidlig: Hvis De får kontakt med et nettsted via IP-adressen, men ikke via navnet, skyldes feilen nesten sikkert DNS.

Fra nettlesing og e-post til appoppdateringer og skytjenester er nesten alt på nettet avhengig av at DNS først slår opp et navn. DNS arbeider stille i bakgrunnen bak hvert klikk.

Ved å forstå hvorfor DNS finnes, blir De forberedt på å følge et oppslag trinn for trinn og kjenne igjen posttypene og feilene som gjennomgås i de neste leksjonene.

De har lært hvorfor DNS finnes.

• DNS kobler menneskevennlige navn til IP-adresser – internettets telefonkatalog.
• Det er distribuert og hierarkisk (rot-, TLD- og autoritative servere).
• Navnene forblir de samme selv når de underliggende IP-adressene endres.
• En resolver spør hierarkiet og mellomlagrer svarene for Dem.
• Hvis IP-adressen fungerer, men navnet ikke gjør det, bør De mistenke DNS.