Spore systemkall med strace og ltrace

CPU-, minne- og I/O-verktøy forteller deg at noe går tregt. Hvis du vil finne ut hvorfor, sporer du hva en prosess faktisk ber kjernen om å gjøre. strace og ltrace gir deg innblikk i dette.

strace registrerer hvert systemkall: filåpninger, lesinger, nettverkssendinger og returverdiene deres, inkludert feil.

Bruk -p PID for å spore noe som allerede kjører, for eksempel en tjeneste som har låst seg.

-e trace= begrenser utdataene til kallene du er interessert i, for eksempel bare filrelaterte kall.

Et klassisk bruksområde er å se hvilken fil et program ikke klarer å åpne. Se etter ENOENT (ingen slik fil) i utdataene.

-c skriver ut en profil: hvilke systemkall som brukte mest tid, og hvor ofte hvert av dem ble kalt.

-T viser hvor lang tid hvert systemkall tok, og -t legger til tidsstempler, slik at du kan finne nøyaktig hvor en prosess blir blokkert.

-f følger fork-operasjoner, slik at du også sporer underprosesser. Dette er viktig for servere som starter arbeidsprosesser.

Sporingsdata inneholder mye støy; -o skriver dem til en fil som du kan bruke grep på senere, uten å fylle terminalen.

Mens strace viser kjernekall, viser ltrace bibliotekkall som malloc eller strcmp, noe som er nyttig ved feilsøking på logikknivå.

Når en tjeneste låser seg: koble til med strace -f -p, se etter et systemkall som aldri returnerer (ofte et blokkert read eller connect), så har du funnet hvor det stopper.

Du kan nå spore en prosess på systemkallnivå:

• strace cmd eller -p PID for å koble til
• -e trace= filtrerer, -c lager profiler, og -T/-t måler tid
• -f følger underprosesser, og -o lagrer utdata
• ltrace viser bibliotekkall

Se etter feil som ENOENT eller et systemkall som aldri returnerer.