Gi releases navn og generer navn

Et release-navn er referansen til alt du gjør videre: upgrade, rollback og uninstall. Velger du det godt, sparer du deg for hodebry senere. 🏷️

Som oftest navngir du en release selv. Det er det første argumentet – tydelig og lett å huske – som my-web eller staging-api.

Release-navn må bestå av små bokstaver, bruke bindestreker i stedet for mellomrom og være kortere enn 53 tegn. De følger samme DNS-stil for etiketter som Kubernetes.

Har du ikke et godt navn? Legg til --generate-name og utelat navneargumentet. Helm finner på et unikt, brukervennlig navn for deg.

Genererte navn setter chartnavnet sammen med et tidsstempel, for eksempel nginx-1718900000. Det er unikt, men ikke særlig beskrivende.

Kombiner genereringen med --name-template for å styre formatet, eller legg bare til et prefiks selv for et ryddigere automatisk navn.

I samme namespace må et release-navn være unikt. Bruker du et eksisterende navn på nytt, nekter Helm og sier at det allerede er i bruk.

Unikheten gjelder per namespace. Du kan ha my-web i dev og en annen my-web i prod uten noen konflikt.

Charts setter ofte sammen objektnavn fra release-navnet. Derfor kan my-web opprette en Deployment med navnet my-web-nginx, slik at alt er lett å spore.

For alt du skal administrere manuelt, bør du foretrekke et eksplisitt navn. Genererte navn passer til tester og raske eksperimenter som skal kastes etterpå.

I skript gjør et forutsigbart, eksplisitt navn det trygt å kjøre upgrade --install senere. Tilfeldige navn gjør automatisering mye vanskeligere.

Navn må bestå av små bokstaver og være unike per namespace. Velg eksplisitte navn til reelt arbeid, og bruk --generate-name bare til ting som skal kastes. ✅