Vanlige angrepsflater i IoT

Den lille enheten din er på nett døgnet rundt, så angripere kan nå den når som helst. En angrepsflate er alle måtene noen kan forsøke å trenge seg inn på. 🔒

Tusenvis av enheter leveres med samme pålogging, for eksempel admin/admin. Et standardpassord er den enkleste døren for en angriper å gå gjennom.

Hver tjeneste kortet ditt eksponerer, er en lyttende port. Hver åpne port er enda et sted der en angriper kan banke på og lete etter svakheter.

Hvis sensoren din sender data som ren HTTP, kan alle som befinner seg langs forbindelsen lese dem. Klarteksttrafikk lekker målinger og til og med påloggingsopplysninger i klartekst.

En angriper som holder enheten din, kan undersøke pinnene eller lese ut minnet. Fysisk tilgang omgår ofte alle programvarebaserte forsvar du har bygget.

Den kompilerte koden din er fastvare, og hvis den kan erstattes, kan enheten kapres. Ubeskyttede oppdateringer lar angripere installere sin egen kode.

Nøkler som er bygget direkte inn i en skisse, kan hentes ut fra brikken. Hardkodede hemmeligheter gjør én stjålet enhet til en nøkkel til hele enhetsparken din.

Kaprede enheter samles i et botnett som oversvømmer nettsteder med trafikk. Det kjente Mirai-angrepet brukte kameraer og rutere på akkurat denne måten.

Enheten din stoler på en backend, så et svakt sky-API er også en del av angrepsflaten. Ett lekket token kan eksponere alle enhetene du eier.

Kartlegg alle inngangspunktene før du leverer produktet: nettverk, fysisk tilgang, fastvare og sky. Denne trusselmodellen viser hvor du bør bruke forsvarsinnsatsen først.

Det beste forsvaret er å ha færre dører. Å minimere angrepsflaten betyr å stenge ubrukte porter og fjerne funksjoner du aldri faktisk bruker.

IoT-enheter hackes gjennom standardpålogginger, åpne porter, data i klartekst, fysisk tilgang og svake skyløsninger. Kartlegg disse dørene, og reduser deretter angrepsflaten. 🛡️