Passord-hashing: bcrypt, Argon2, PBKDF2

Generelle hashfunksjoner som SHA-256 er utformet for å være raske. En angriper kan beregne milliarder av SHA-256-hasher per sekund på en GPU, noe som gjør brute force-knekking mulig.

Passordhashing krever trege og ressurskrevende funksjoner.

Et salt er en tilfeldig verdi som legges til hvert passord før hashing. Det sikrer at to brukere med samme passord får ulike hasher, og forhindrer regnbuetabellangrep og angrep som knekker mange passord samtidig. Saltet lagres sammen med hashen (det er ikke hemmelig).

bcrypt ble utviklet i 1999 spesielt for passordhashing. Det har en konfigurerbar kostnadsfaktor som styrer hvor treg hashingen er. Etter hvert som maskinvaren blir bedre, øker du kostnadsfaktoren for å opprettholde sikkerheten.

En kostnadsfaktor på 12 er vanlig i dag – det tar omtrent 250 ms å hashe på en moderne CPU.

PBKDF2 (Password-Based Key Derivation Function 2) bruker en hashfunksjon (for eksempel HMAC-SHA256) mange ganger (iterasjoner). Flere iterasjoner = tregere = sikrere. Anbefalt av NIST og brukt av WPA2 for Wi-Fi-passord.

Argon2 vant Password Hashing Competition i 2015. Det er dagens standard. Det kan konfigureres med:

• Tidskostnad – antall iterasjoner
• Minnekostnad – nødvendig RAM (begrenser GPU-akselerasjon)
• Parallellitet – antall tråder

Bruk Argon2id i de fleste applikasjoner.

En regnbuetabell er et forhåndsberegnet oppslag fra hash til klartekst. Uten salting kan en angriper som har hashen, slå den opp i tabellen umiddelbart. Salting gjør regnbuetabeller ubrukelige fordi hver hash blir unik.

Vanlige metoder for frakoblet passordknekking:

• Ordbokangrep – prøver vanlige passord og varianter
• Brute force – prøver alle kombinasjoner av tegn
• Regelbasert – bruker endringsregler på en ordbok (legger til årstall, bruker stor forbokstav, leet speak)
• Verktøy: Hashcat, John the Ripper

Anbefalt rekkefølge for nye applikasjoner:

1. Argon2id – best motstand mot knekking med GPU/ASIC
2. bcrypt – bred støtte og velprøvd
3. PBKDF2 – NIST-godkjent og påkrevd i enkelte samsvarssammenhenger

Bruk aldri MD5, SHA-1 eller usaltet SHA-256 for passord.

Når en bruker logger inn:

1. Hent brukerens lagrede hash og salt
2. Hash passordet som ble sendt inn, med samme salt og algoritme
3. Sammenlign den resulterende hashen med den lagrede hashen (sammenligning i konstant tid)
4. Dekrypter aldri – bare sammenlign

Passord må lagres som hasher, ikke i klartekst. Raske algoritmer som SHA-256 egner seg ikke – bruk langsomme funksjoner for passordhashing: Argon2id (anbefalt), bcrypt eller PBKDF2. Bruk alltid et tilfeldig salt for hvert passord for å forhindre angrep med regnbuetabeller. Implementer aldri egen kryptografi – bruk utprøvde biblioteker.