Følg et DNS-oppslag

Når De skriver inn et domenenavn, må enheten Deres gjøre det om til en IP-adresse før den kobler til. Denne prosessen er et DNS-oppslag og følger en tydelig sekvens med trinn.

Målet er å finne det autoritative svaret så raskt som mulig, og bruke mellomlagrede svar underveis for å spare arbeid.

Enheten sjekker først sin egen lokale DNS-hurtigbuffer og hosts-filen. Hvis navnet nylig ble slått opp og fortsatt er gyldig, brukes den mellomlagrede IP-adressen umiddelbart.

Dermed unngås et nettverksoppslag. Mellomlagring er grunnen til at et nettsted ofte åpnes raskere andre gang enn første gang.

Hvis den lokale hurtigbufferen ikke har noe svar, sender enheten spørsmålet til den konfigurerte rekursive resolveren, som vanligvis driftes av internettleverandøren eller en offentlig tilbyder som 8.8.8.8.

Resolveren tar ansvar for å finne svaret, spør andre servere ved behov og returnerer den endelige IP-adressen til enheten.

Enhetens forespørsel til resolveren er rekursiv: "finn hele svaret for meg". Resolveren sender deretter iterative forespørsler til hierarkiet, der hver server peker den nærmere svaret.

Rekursiv betyr å gjøre alt arbeidet; iterativ betyr å angi neste trinn. Resolveren knytter de to arbeidsmåtene sammen.

Hvis resolveren ikke har noe mellomlagret, starter den med en rotserver. Rotserveren kjenner ikke det endelige svaret, men vet hvilken TLD-server som håndterer domenets endelse, for eksempel .com.

Rotserveren svarer med en henvisning som peker resolveren mot de riktige TLD-serverne.

Deretter spør resolveren TLD-serveren (for eksempel .com-serverne). TLD-serveren inneholder heller ikke den endelige posten, men kjenner de autoritative navnetjenerne for det bestemte domenet.

Den returnerer en ny henvisning som avgrenser søket til domenets egne servere.

Til slutt spør resolveren domenets autoritative navnetjener, som inneholder den ekte posten. Den returnerer den faktiske IP-adressen for det forespurte navnet.

Dette er det endelige svaret. Resolveren har nå det den opprinnelige enheten trenger.

Resolveren sender IP-adressen tilbake til enheten Deres, som nå kan koble til. Både resolveren og enheten Deres mellomlagrer svaret i et bestemt tidsrom.

Senere oppslag av det samme navnet hopper over hele reisen og bruker hurtigbufferet. Det gjør systemet raskere og reduserer belastningen på serverne.

De fleste DNS-oppslag går over UDP-port 53, som er valgt på grunn av hastigheten siden oppslagene er små og hyppige. Den lette, forbindelsesløse transporten passer for raske spørsmål-og-svar-utvekslinger.

For større svar eller soneoverføringer mellom servere bytter DNS til TCP-port 53. Å vite at DNS bruker port 53, er et vanlig eksamenspunkt.

Hele veien, når ingenting er mellomlagret, er: lokal hurtigbuffer → rekursiv resolver → rot → TLD → autoritativ server → svar.

Memoriser denne rekkefølgen til eksamen. Hvert nivå svarer enten fra hurtigbufferet eller henviser resolveren ett trinn videre nedover til den autoritative posten nås.

Ved å kjenne oppslagsveien blir det enklere å feilsøke. Hvis et navn ikke fungerer, kan De teste om resolveren svarer, om den autoritative serveren er tilgjengelig, og hvor kjeden brytes.

Verktøy som nslookup lar Dem spørre bestemte servere direkte for å finne ut hvilket trinn i oppslaget som svikter.

De har gått gjennom et DNS-oppslag.

• Rekkefølge: lokal hurtigbuffer → resolver → rot → TLD → autoritativ server → svar.
• Enheten sender et rekursivt oppslag; resolveren sender iterative oppslag.
• Rotservere henviser til TLD-servere; TLD-servere henviser til autoritative servere.
• Den autoritative serveren inneholder den ekte posten og gir den endelige IP-adressen.
• Svar mellomlagres for å gjøre fremtidige oppslag raskere.