Hvorfor oppgraderbare kontrakter?

Smart contracts er programmer som lagres på en blokkjede og kjører når forhåndsbestemte betingelser er oppfylt. De er kjent for sin uforanderlighet – det vil si at koden ikke kan endres etter at den er distribuert.

Denne uforanderligheten er en grunnleggende sikkerhetsfunksjon som sikrer at reglene ikke kan endres etter at en avtale er inngått.

Selv om uforanderlighet gir tillit og sikkerhet, skaper det en betydelig utfordring for videreutvikling.

Tenk på det som å hugge et design inn i stein – det er permanent, men hvis De oppdager en feil eller ønsker å legge til noe nytt, er det utrolig vanskelig eller umulig.

Selv de beste utviklerne kan introdusere feil eller sårbarheter i kompleks smartkontraktkode.

I tradisjonell programvare distribueres en feilretting som en oppdatering. Men med uforanderlige smartkontrakter kan en oppdaget feil føre til permanente problemer, og potensielt låse midler eller skape sikkerhetsrisikoer.

Når en standard smartkontrakt er distribuert til blokkjeden, er bytekoden fast ved den adressen. Det finnes ingen innebygd «oppdateringsknapp».

Hvis De finner en feil, er det eneste alternativet med en standardkontrakt å distribuere en helt ny kontrakt, migrere alle data og be brukerne bytte til den nye adressen. Dette er ofte upraktisk og risikabelt.

Blokkjedeområdet innoverer hele tiden! Prosjekter trenger ofte å legge til nye funksjoner, integrere med nye protokoller eller tilpasse seg endrede brukerkrav.

En uforanderlig kontrakt kan ikke enkelt få ny funksjonalitet. Dette kan hemme innovasjon og gjøre det vanskelig for et prosjekt å forbli konkurransedyktig og relevant over tid.

For at en desentralisert applikasjon (dApp) skal lykkes, må den kunne utvikle seg.

Oppgraderbarhet sikrer at et prosjekt kan løse problemer, innføre forbedringer og tilpasse seg tilbakemeldinger fra fellesskapet eller nye bransjestandarder uten å starte fra grunnen av.

Så hvordan omgår vi uforanderlighet? Løsningen ligger i et designmønster kalt Proxy Pattern.

Dette mønsteret gjør det mulig å oppdatere logikken i kontrakten samtidig som den samme kontraktsadressen og tilstanden (dataene) beholdes.

På et overordnet nivå fungerer proxymønsteret ved å skille kontraktens «logikk» (den faktiske koden som utfører handlinger) fra dens «lagring» (variablene og dataene).

• En proxykontrakt inneholder tilstanden og er adressen brukerne samhandler med.
• En implementasjonskontrakt inneholder logikken.

Proxyen videresender kall til implementasjonskontrakten.

Oppgraderbare kontrakter gir viktige fordeler ved utvikling av dApp-er:

• Feilrettinger: Håndter sikkerhetssårbarheter og logikkfeil etter distribusjon.
• Funksjonsoppgraderinger: Legg til ny funksjonalitet og forbedre eksisterende funksjoner.
• Tilpasningsevne: Reager på endrede markedsforhold og brukerbehov.
• Levetid: Sørg for prosjektets levedyktighet og relevans på lang sikt.

Vi har lært at selv om uforanderlighet i smartkontrakter er en grunnleggende egenskap, skaper den også utfordringer for feilrettinger og forbedringer av funksjonalitet.

Oppgraderbare kontrakter, som vanligvis bruker et proxymønster, løser dette ved å la kontraktens logikk utvikle seg over tid og dermed sikre sikkerhet, tilpasningsevne og langsiktig levedyktighet for dApp-er.

Deretter skal vi se nærmere på hvordan man implementerer bestemte oppgraderbare mønstre, som UUPS!