Grunnleggende om reverse proxyer

En reverse proxy er speilbildet av en forward proxy – den befinner seg foran serverne dine og fanger opp klientforespørsler før de når de faktiske backend-serverne.

Hovedforskjellen er følgende: En forward proxy står foran klienter og skjuler dem, mens en reverse proxy står foran servere, skjuler dem og ruter forespørslene til riktig backend.

En reverse proxys viktigste funksjon er lastbalansering – innkommende forespørsler fordeles på flere backend-servere, slik at ingen enkeltserver blir overbelastet.

En reverse proxy legger til et sikkerhetslag: Klientene kommuniserer aldri direkte med backend-serverne dine, slik at IP-adressene deres holdes skjult og ondsinnede forespørsler filtreres først.

Reverse proxyer øker hastigheten ved hjelp av mellomlagring – de lagrer statiske ressurser som bilder og CSS og leverer dem direkte, slik at backend-serverne dine får mindre arbeid.

Ved SSL/TLS-terminering dekrypterer reverse proxyen HTTPS og videresender vanlig HTTP til backend-serverne. Dermed avlastes den CPU-krevende krypteringen, og sertifikatene kan administreres samlet.

En forespørsel kommer inn: Klienten kontakter reverse proxyen, som velger en backend-server, videresender forespørselen og deretter sender serverens svar tilbake til klienten.

Reverse proxyer finnes overalt: foran nettsteder med mye trafikk, til ruting av mikrotjenester, som grunnlag for CDN-er og som ryggraden i API-gatewayer.

Se for deg en blogg på Server A og en butikk på Server B. En reverse proxy på yourdomain.com sender /blog til A og /store til B – klientene ser bare proxyen.

Oppsummert: En reverse proxy står foran serverne dine og gir lastbalansering, sikkerhet, mellomlagring og SSL-terminering – grunnlaget for skalerbare webapplikasjoner.